DEN FØRSTE UKA

Da er det allerede gått en uke siden jeg hadde min første skoledag her nede. Den australske skolen er litt annerledes enn den norske. For det første må vi gå med uniform, vi har ikke bare én men to lunsjpauser på 40 min, lærerne må kalles Ms. eller Mr. Etternavn, og skolesekkene legges igjen utenfor klasserommet. Skolen min har 1500 elever fra 8. til 12. klasse, og jeg går da i 12. sammen med 300 andre elever. Siden vi da er eldst har vi et eget senior centre der vi har homegroup(opprop og div) først på dagen og de fleste seniorene sitter utenfor der i lunsjen. Første skoledag ble jeg vist kjapt rundt av en lærer før timen startet, og til hver time ble jeg fulgt rundt av diverse elever. I lunsjen kom en fyr bort til meg og sa: "Soo are you the new chick everybody's talking about?" Artig. Men folk var veldig hyggelige og spurte masse om Norge og sånn, selv om jeg følte meg litt dum da jeg måtte spørre om hjelp for å finne veien ut av skoleområdet. Her har de nemlig tusen forskjellige bygninger, så for hver time må du gå til en annen, og det er nesten som en labirynt når du er ny.

Faglig sett er det en del vanskeligere enn i Norge. Siden jeg kommer midt i skoleåret har de assignments i masse fag. Fagene jeg har valgt er forresten english, maths a, ancient history, marine studies, dance og recreation(gym). Flere av oppgavene hadde de begynt på før jeg kom, så jeg har fått de litt lettere, men det er fortsatt mye jobb. Feriefølelsen har ikke helt gått over enda, så det frister ikke helt å sette seg ned å skrive en oppgave eller to eller tre. I dance har vi faktisk fått en morsom oppgave som er å lage en koreografi som uttrykker en kamp, indre eller ytre, som skal filmes slik at læreren kan gi karakter.

Ellers har jeg gjort ganske mye utenom skolen også. Vertsfar har som tradisjon i helgene å hver morgen ta meg med for en gåtur på stranda, så jeg har sett tre forskjellige nå og de er nyyydelige. Alt innen 10 mins rekkevidde. Er forresten kjempe fornøyd med familien, tror ikke jeg kunne ha fått en bedre. De tar meg med på turer til Cairns, Brisbane, Townsville og andre småturer. De tenker og på å dra til Sydney og Canberra, og bursdagsgaven min skal være å svømme med delfiner i Brisbane hvis vi får ordnet det!

I helgen var jeg borte fra morgen til kveld hver dag. Lørdag dro vi ut til fotballbanene for å se på Dylan og Brandon(barnebarna til de jeg bor hos) spille fotball, og etter det ble jeg med til Mandy og Troy's place (datter og mann) for jeg overnattet der. Det er altså der Ellen bor, en halvtime fra byen. Grunnen til at jeg skulle være hos dem var pga Sarina Fair, som er noe lignende marken bare mye større og med masse dyr og greier. Sarina er Mackay's Kolbu, så folk på skolen min gjør narr av folkene fra Sarina hele tiden, bare at her går de på forskjellige skoler. På kvelden var det rodeo der, noe som var ganske artig å se på, hvertfall når du ikke kjenner noen av de som deltar. Fikk litt American feeling med alle cowboyene, lyskasterne og countrymusikken. Troy vokste opp med brødre som drev med rodeo, og ifølge han var ikke dette en "real rodeo", så når de får høre om en større en skal de ta oss med på helgetur så vi får sett det. Natt til søndag var det forresten sinnsykt kaldt, det var 11 grader INNE i huset da vi våknet på morgenen..

Søndag var jeg med Brianna og Yazmin, et par jenter fra skolen, og Ida og Hanne Lise, de to andre nordmennene her, på tur til Eungella - regnskogen. Siden folk her får lappen når de er 17, kjørte de. Så på den turen fikk vi spist aussi pai, klatret oppover en elv i regnskogen, smake ekte sukker stjelt rett fra jordet, og sett en helt utrolig utsikt fra toppen av et fjell. Artig tur med artige folk.

Navnet mitt her nede er forresten bare Anne, eller Eeen som de uttaler det. Har vansker med å skille mellom når folk sier navnet mitt og når de sier "and", for det høres omtrent helt likt ut. Folk synes også det er hysterisk morsomt å prøve å uttale hele navnet mitt. De har heller ikke vår eller høst her. Sommeren begynner i september og varer til juni visst, altså er det vinter nå. Jeg syns det er mer enn varmt nok nå, så tror jeg kommer til å smelte bort når sommeren kommer. Det er forresten helt normalt å stå med spraydeodorant mitt i gjengen på skolen. Ellers så har jeg og Ellen prøvd oss på latindans, rumba var kveldens tema. Det var artig å lære, og vi fikk dreisen på det etterhvert, men ettersom klassen vår for det meste besto av 30-, 50- og 60-åringer kommer vi ikke til å gå der fast. Skal prøve ut noen andre danseskoler og se hva som passer oss, skolen har også et par sportslag så får se hva det blir til.

I'M ALIVE

Nå er jeg endelig framme i Mackay etter en innmari lang flytur. Vi var fire nordmenn som reiste sammen fra Gardermoen, hyggelige mennesker alle sammen, men fikk dessverre ikke sagt hade til dem på flyplassen i Sidney - ble litt rot der. Vi kom oss til flyplassen i London alene, hvor vi møtte resten av STS-folka fra Eurpoa.

Må også få med at vi så en kjendis:

Denne fyren, Gok, en stylist og programleder fra UK. Han gikk rett forbi oss, men var borte blant merkebutikkene før vi fikk mannet oss opp til å spørre om å ta bilde med ham. Anyway, vi kom oss på flyet til Australia, som var huge! To etasjer og en midtgang på hver side av der vi satt. Da vi førts gikk in på flyet så vi de fine, store setene med egen stol til å strekke ut beina på. Rakk å tenke at "åh, dette skal bli digg", før vi innså at dette var første klasse, vi skulle lenger bak i flyet der setene var mer vanlig - bare med bedre nakkestøtte og egen touch-screen tv. Var ikke veldig godt å sitte der over 10 timer i strekk, men da vi mellomlandet i Bangkok kjøpte jeg meg en nakkepute, så fikk sovet en del på turen til Sidney.

Malin, meg, Sara og Christer. Nordmennene jeg reiste ned med.

Fredrick og Ellen, svenske. Ellen bor hos datteren til de jeg bor hos, så vi har vært en del sammen de siste par dagene, og hun skal også være med oss på alle turene vi skal på. Vi kommer utrolig godt overens så der gjorde de en bra match.

I Sidney skled jeg rett gjennom tollen, ingen grensevakter stoppet meg, selv om noen av de andre studentene ble sniffet på av narkohunder. Etter det ble vi delt inn i grupper ettersom hvor vi skulle, vi var rundt 50-60 til sammen, og det var 6 av oss som skulle til Mackay. Blant annet Ellen fra Sverige som bor hos datteren til de jeg bor hos. Flyet videre fra Sidney til Mackay føltes utrolig lite sammenlignet med det vi kom fra, men heldigvis tok det bare to timer. Da vi begynte å gå inn for landing var det klar sol, så det turkise vannet og kystlinjen som bare består av sandstrender ga et veldig godt førsteinntrykk. Siden flyplassen i Mackay er veldig liten møtte vi familiene våre med en gang vi kom inn på flyplassen. Der venter de med en koalabjørnbamse med et australsk og et norsk flagg i armene, og det var klemmer og bilde med en gang. Alle var skikkelig laidback og spøkte hele tiden, og jeg ble overrasket over at ting ikke var awkward i det hele tatt. Alt var bare no worries.

Da vi kom hjem til huset vårt fikk jeg pakket ut av kofferten og tatt meg en lenge etterlengtet dusj. Med en gang jeg skrudde på dusjen tenkte jeg på badeland, for vannet her luker ganske klor, men vi har vann gjennom kjøleskapet så det er godt å drikke. Rommet midt er koselig og senga er god, jeg har til og med internett på min egen PC så ikke noe å klage på der. Det er forresten et familiemedlem til:

Polly the cat.

Elsker å leke, og kan koses med i evigheter. Navnet Polly kommer av at hun liker å sitte på skulderen og hodet ditt - akkurat som en papegøye. Kommer mer om skolen og slikt senere, men har vært ganske opptatt siden jeg kom hit - pluss at jeg fortsatt har jetlag, så får se når det blir.