I'M ALIVE

Nå er jeg endelig framme i Mackay etter en innmari lang flytur. Vi var fire nordmenn som reiste sammen fra Gardermoen, hyggelige mennesker alle sammen, men fikk dessverre ikke sagt hade til dem på flyplassen i Sidney - ble litt rot der. Vi kom oss til flyplassen i London alene, hvor vi møtte resten av STS-folka fra Eurpoa.

Må også få med at vi så en kjendis:

Denne fyren, Gok, en stylist og programleder fra UK. Han gikk rett forbi oss, men var borte blant merkebutikkene før vi fikk mannet oss opp til å spørre om å ta bilde med ham. Anyway, vi kom oss på flyet til Australia, som var huge! To etasjer og en midtgang på hver side av der vi satt. Da vi førts gikk in på flyet så vi de fine, store setene med egen stol til å strekke ut beina på. Rakk å tenke at "åh, dette skal bli digg", før vi innså at dette var første klasse, vi skulle lenger bak i flyet der setene var mer vanlig - bare med bedre nakkestøtte og egen touch-screen tv. Var ikke veldig godt å sitte der over 10 timer i strekk, men da vi mellomlandet i Bangkok kjøpte jeg meg en nakkepute, så fikk sovet en del på turen til Sidney.

Malin, meg, Sara og Christer. Nordmennene jeg reiste ned med.

Fredrick og Ellen, svenske. Ellen bor hos datteren til de jeg bor hos, så vi har vært en del sammen de siste par dagene, og hun skal også være med oss på alle turene vi skal på. Vi kommer utrolig godt overens så der gjorde de en bra match.

I Sidney skled jeg rett gjennom tollen, ingen grensevakter stoppet meg, selv om noen av de andre studentene ble sniffet på av narkohunder. Etter det ble vi delt inn i grupper ettersom hvor vi skulle, vi var rundt 50-60 til sammen, og det var 6 av oss som skulle til Mackay. Blant annet Ellen fra Sverige som bor hos datteren til de jeg bor hos. Flyet videre fra Sidney til Mackay føltes utrolig lite sammenlignet med det vi kom fra, men heldigvis tok det bare to timer. Da vi begynte å gå inn for landing var det klar sol, så det turkise vannet og kystlinjen som bare består av sandstrender ga et veldig godt førsteinntrykk. Siden flyplassen i Mackay er veldig liten møtte vi familiene våre med en gang vi kom inn på flyplassen. Der venter de med en koalabjørnbamse med et australsk og et norsk flagg i armene, og det var klemmer og bilde med en gang. Alle var skikkelig laidback og spøkte hele tiden, og jeg ble overrasket over at ting ikke var awkward i det hele tatt. Alt var bare no worries.

Da vi kom hjem til huset vårt fikk jeg pakket ut av kofferten og tatt meg en lenge etterlengtet dusj. Med en gang jeg skrudde på dusjen tenkte jeg på badeland, for vannet her luker ganske klor, men vi har vann gjennom kjøleskapet så det er godt å drikke. Rommet midt er koselig og senga er god, jeg har til og med internett på min egen PC så ikke noe å klage på der. Det er forresten et familiemedlem til:

Polly the cat.

Elsker å leke, og kan koses med i evigheter. Navnet Polly kommer av at hun liker å sitte på skulderen og hodet ditt - akkurat som en papegøye. Kommer mer om skolen og slikt senere, men har vært ganske opptatt siden jeg kom hit - pluss at jeg fortsatt har jetlag, så får se når det blir.