mandag 9. mai 2011

OPPDATERING

Siden sist har det skjedd veeldig mye, så blir vanskelig å få trykt alt inn i ett innlegg. Kan vel si jeg har gått litt lei blogging nå, ikke at jeg har gjort det så mye. Fremtidig toppblogger er ikke en karriere jeg skal satse på hvertfall. Men vil skrive for at jeg skal huske alt jeg har gjort selv senere når jeg ser tilbake, så derfor er det ikke alt som er like interessangt for andre å lese, men som sagt skriver jeg for å huske det selv. Så må begynne med safarien. Den var det beste jeg noengang har vært med på, sinnsykt gøy. Trodde jeg kom til å være den eneste nordmannen der, men i Sydney dukket den ene etter den andre opp, så vi ble fem. Var til og med ei jente fra Gjøvik der, verden er ikke stor. På safarien var det 45 utvekslingsstudenter fra hele verden. Første dagen dro vi på sightseeing i Sydney, og til Bondi beach, skal si det var mindre folksomt der nå enn da jeg var der i sommerferien ja. Første natten sov vi i campinghytter, mens andre natten sov vi i telt. Hadde med oss egen kokk som lagde tre retters middag hver dag, namnam. På kvelden hadde vi bål, og da jeg gikk en kveldstur med et par andre folk klarte jeg selvfølgelig å gå så flatt på trynet som det går ann å gå i et tappert forsøk på å hoppe over en 50cm høy kjetting. Har fortsatt blåmerke på leggen etter den.

Ble veldig mye busskjøring på dagen, men vi hadde det gøy. Tredje natten sov vi i et nedlagt fengsel. Fikk ghost tour av den sikkert 90 år gamle mannen som jobbet der, selvmordsfangene skal visstnok gå igjen der, men de viste seg dessverre ikke for oss. En annen natt sov vi under jorden, i byen Cooper Pidy. Det er der alle opal gruvene er, og vi fikk en sightseeing tur i de også. På samme camp område møtte vi en annen buss med utvekslingsstudenter, så ble kjent med noen av dem og. En natt sov vi i en bush camp, som hadde en vill emu som løp rundt, og red backs - giftige edderkopper - i dusjen. Stoppet ute i ørkenen ved en saltsjø, der var det utrolig fint. Egentlig pleier ørkenen her å være helt rød, men siden det har regnet en del i år var det ganske grønt, litt skuffende. Dagen vi skulle få klatre opp Uluru var det såklart for mye vind, så aborginerne som eier området hadde stengt turløypa. Dermed gikk vi rundt hele greia på bakken i stedet, og den er stooor! Så mye større og annerledes enn den ser ut på bilder, jeg ble mektig imponert, og vil definitivt tilbake dit en dag for å klatre til topps. Vi kunne ta en 15 min helikopter tur hvis vi ville, så jeg, Maggie og Heidi gjorde det. Det var sinnsykt artig, og vi var så heldige at vi fikk en rimelig kjekk pilot også. På kvelden dro vi tilbake dit for å se på solnedgangen da steinen skifter farge, som var nydelig der ute.

På campingplassen vi bodde på ved Uluru ble vi norske jentene kjent med en gruppe med aboriginer jenter som var på tur, kjempe søte hele gjengen. Det var også en skoleklasse fra Melbourne på tur der, og de bodde på samme campingplasser som oss de tre siste dagene så vi ble kjent med de og. Kvelden ved Uluru hadde vi bonfire og dance battle, og abbo jentene eide alle så sinnsykt hardt med booty shakingen sin, helt vilt. Fra Uluru gikk turen videre til Kings Canyon. Den gåturen tok ca 3 timer, og var suuper fin og skremmende, med masse klipper og stup og idiotiske gutter som gjør alt for å få kule bilder. Men det var virkelig en nydelig gåtur, mye finere enn Uluru. Vi stoppet også for å ri på kameler, gøy. De to siste nettene campet vi i Alice Springs. Første kvelden var vi på et didgeridoo show, faktisk veldig fin musikk. Vi fikk og prøve å spille etter showet, og det er søren meg ikke lett. Pluss at kvinner egentlig ikke har lov til å spille didgeridoo egentlig, for da blir de visst gravide, oh well. Den andre dagen dro vi til en ørken park og så et fugleshow, dro til school of air som er en internettskole, flying doctors, og etterpå gikk vi og shoppet i Alice Springs. Der er det forresten utrolig mange uteligger aboriginere, og flere av de kom og tagg penger, trist. Men ikke tro alle er sånn. Var trist å si hade til alle sammen på flyplassen, men vet jeg kommer til å holde kontakten med hvertfall nordmennene og et par andre. Noen få av oss hadde en ekstra natt i sydney pga flytider, så da bodde vi på et backpacker hostell. Gode tider, men solen skant hvertfall da vi kom hjem til Mackay.

 Hadde helgen hjemme i Mackay, så fikk heldigvis dratt i 18årsdagen til ei venninne. Tidlig mandag morgen dro vi til Tasmania for å besøke noen venner av vertsforeldrene mine. Og der var det kaldt! Gosh jeg kommer til å gryse ihjel når jeg kommer til Norge. Det var ikke godt. Var omtrent 18 grader midt på dagen der, og det var jo søren meg varmere i Norge i påsken. Vertsfar og sjøforsvar-veteran vennen hans tok meg med på sightseeing langs kysten og ned til Port Arthur, som var fengselet for verstingene som ble skippa hit. Og der nede var det ordentlig høst, med gule trær og alt. Vi bodde to netter i Hobart hos et vennepar først, før vi kjørte opp til et annet og var der i to dager før vi dro tilbake til de andre. De i nord var tyske, og pleide å bo i Mackay før. Typisk tyske, med en hund som heter Bruno og hjemmelaget øl, og fantastisk god mat.

25. April er Anzac Day her, som er den helligste av alle dager omtrent. Det er en minnesdag for krigsveteraner og de som døde i forskjellige kriger, 17. mai for gamlinger. Det var det som var hovedgrunnen til at vi dro til Tasmania, så vertsfar kunne catche up med navy kompisene sine. Jeg har fått høre mange gode historer nå ja. Tasmanere blirveldig gjort narr av av resten av Australia, siden de er en isolert øy utenfor fastlandet. Mange spøker om innavling, og en lokal Tasmaner skal visstnok ha to hoder. Etter ti dager kom vi hjem torsdag, så jeg hadde en skoledag før vi hadde langhelg. Siden 1. mai var på en søndag får de fri på mandag her, veldig kjekt. Så søndag var jeg i en bursdag til ei venninne og tvillingbroren hennes, men vi hadde alle bestemt oss for at det var dress-up party, bare at ingen sa noe til bursdagsbarna, så det ble en artig overraskelse.

Så var det fullt igang med skole og trening igjen. Har masse assignments å gjøre, jippi. Fredag etter skolen hadde vi vår første rugby union game, og fyy så gøy det var. Samtidid som jeg spilte var det også faktisk den første kampen jeg noengang hadde sett, så det var jo litt spennende. Men jeg klarte hvertfall å takle ei jente, og ble ikke taklet for mange ganger megselv. Vi vant, såklart, og guttelaget vårt vant også. Wohoo. Gleder meg til neste kamp. Senere på kvelden dro jeg i en kamerats 18årsdag, og lørdag jobbet jeg. Da var vi opptil nåtiden. I dag, søndag, er det morsdag her i Australia. Var ute og spiste frokost med vertsforeldrene mine og datteren med familie. Om et par timer skal jeg, vertsmor og vertsfar ut og spise på en thai restaurant, som er min morsdagsgave. Om en uke drar vi på ferie til Brisbane, og skal innom Gold Coast. Som betyr at 17. mai skal feires i Brisbane i år. Og bare for å informere er det nå 7 uker til jeg kommer hjem, som er sykt. Jeg storkoser meg, det kommer til å bli rart og godt å komme hjem.
Take care

1 kommentar:

  1. WOW, så utrolig mye du opplever! Det er helt sykt gøy å lese! Nå gleder jeg meg mbare massemasse til du er hjemme igjen, og vi kan samle folk en sen sommerkveld og høre på alle dine "Australia-historier"! Det kommer til å bli kjempekos :)
    Nyt den siste tiden du har igjen av eventyret!
    Vi sees snart igjen :)
    loveu! <3
    -Emilie

    SvarSlett